Teknologi i jakta: Termisk, droner og framtida
Teknologi i jakta: Termisk, droner og framtida
Termiske kikkerter er i ferd med å bli like vanlig som GPS-en var for 15 år siden. Droner med varmekamera brukes allerede til ettersøk flere steder i landet. Og på Viltseminaret på Voss 6.–7. februar tar fagfolka opp det store spørsmålet: Blir jakta bare for teknofrikar?
Det fortjener en skikkelig diskusjon.
Termisk optikk — fra nisje til normalt
For bare fem år siden var termiske kikkerter og sikter forbeholdt forsvaret og noen få entusiaster med romslig økonomi. Nå får du brukbare termiske monokularer til under 10.000 kroner, og salget har eksplodert.
I Norge er termisk optikk lovlig å bruke under jakt. En grundig juridisk vurdering bestilt av bransjegruppen (Blaser, Zeiss, Swarovski m.fl.) slo fast at termisk kikkert og sikte ikke faller inn under forbudet mot «kunstig lys» i viltloven § 20, og dermed er tillatt etter gjeldende rett. Mange norske jegere bruker allerede termisk sikte aktivt, og for ettersøk av påskutt hjortevilt er det eksplisitt tillatt.
I resten av Europa varierer praksisen. I Tyskland er termisk sikte tillatt for villsvinjakt om natta. Frankrike tillater det i visse tilfeller. Sverige har nylig åpnet for termisk sikte under visse jaktformer. Norge er altså blant landene som tillater det bredt.
Diskusjonen handler ikke lenger om lovlighet, men om hvordan vi bruker verktøyene. Og det er en viktigere debatt.
Droner og ettersøk — reelt potensial
Ingmar Slettmark, viltforvalter på Voss, har praktisk erfaring med droner utstyrt med termisk kamera til ettersøk av skadet vilt. Resultatene er lovende. En drone kan dekke store områder på kort tid, og varmekameraet gjør det mulig å lokalisere dyr i tett vegetasjon og i mørke.
For ettersøk har dette åpenbare fordeler. Et påskutt dyr som har lagt seg ned i tett kratt kan være nærmest umulig å finne visuelt. Med termisk drone kan du lokalisere dyret på minutter i stedet for timer. Det betyr mindre lidelse for viltet og mer effektivt arbeid for ettersøksmannskapene.
Men det finnes begrensninger. Droner fungerer dårlig i sterk vind og kraftig nedbør. Batteritiden er begrenset. Tett barskog kan skjerme varmesignaturen. Og ikke minst: en drone kan finne dyret, men den kan ikke spore det gjennom terrenget slik en hund kan.
Kan dronen erstatte hunden?
Kort svar: nei. Litt lengre svar: den trenger ikke å gjøre det heller.
En ettersøkshund følger blodspor og kroppsvæsker gjennom terreng der ingen teknologi kan matche en god hundenese. Hunden jobber systematisk langs sporet, og en erfaren ekvipasje leser terrenget underveis. Det er en kompetanse bygget over generasjoner.
Men en drone med termisk kamera kan være et verdifullt supplement. Tenk deg situasjonen der du har et påskutt dyr som har krysset en elv eller forsvunnet i uoversiktlig terreng. Hunden mister sporet. Da kan dronen lete over et stort område og potensielt lokalisere dyret direkte.
I praksis handler det ikke om enten-eller. De beste ettersøkene i framtida vil trolig kombinere hund og teknologi. Slettmark presenterer sine erfaringer på Voss, og det blir interessant å høre konkrete tall og case-studier.
Hva sier forskningen?
Oddgeir Andersen fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om termiske hjelpemidler og teknologibasert jakt på seminaret. Vi vet foreløpig ikke detaljene, men undersøkelsen ser ut til å kartlegge holdninger og bruksmønstre blant norske jegere.
Det vi vet fra tidligere NINA-forskning er at norske jegere generelt er positive til teknologi som bedrer dyrevelferd og sikkerhet, men mer skeptiske til utstyr som gir en opplevd "urettferdig fordel" overfor viltet. Det er en viktig nyanse. De fleste jegere skiller mellom teknologi som hjelper deg å gjøre jobben bedre, og teknologi som gjør jobben for deg.
Etikk-debatten ingen slipper unna
Her er kjernen i diskusjonen: Hvor går grensa mellom et legitimt hjelpemiddel og noe som undergraver selve jaktopplevelsen?
De som er positive peker på dyrevelferd. Termisk optikk gjør at du ser viltet bedre, noe som kan gi sikrere skudd og færre skadeskyting. Droner effektiviserer ettersøk. Bedre teknologi betyr bedre jakt.
Skeptikerne frykter at jakta mister noe vesentlig. Jaktetikken bygger på at viltet skal ha en reell sjanse. Fair chase. Hvis du kan se alt som beveger seg i mørket, og en drone kan finne ethvert dyr i terrenget — hva er da igjen av utfordringen? Av forholdet mellom jeger og natur?
Begge sidene har poeng. Og sannsynligvis finnes svaret et sted midt imellom. Kikkerten var også kontroversiell en gang i tida. Det samme gjaldt riflekikkerten. Teknologien endrer seg, og med den endres normene for hva som er akseptabelt.
Gjør teknologi jakta mer tilgjengelig?
Et aspekt som ofte drukner i etikk-debatten er tilgjengelighet. Norsk jakt sliter med rekruttering. Gjennomsnittsalderen blant jegere stiger, og mange unge opplever terskelen som høy.
Teknologi kan senke den terskelen. En nybegynner med termisk kikkert ser viltet raskere og lærer å lese terrenget med et ekstra hjelpemiddel. GPS og kartapper gjør det enklere å orientere seg. Kommunikasjonsverktøy gir trygghet.
Samtidig kan kostnadene virke motsatt. Hvis jakta krever stadig dyrere teknologi for å "henge med", kan det ekskludere i stedet for å inkludere.
Tradisjon møter innovasjon
Jakta har alltid vært i endring. Fra munnlader til halvautomatisk rifle, fra kompass til GPS. Hver ny teknologi har møtt motstand, og hver gang har jegerne funnet en balanse mellom det nye og det tradisjonelle.
Termisk optikk og droner er neste kapittel. Viltseminaret på Voss blir en viktig arena for å diskutere hvordan vi som jegere vil forholde oss til verktøyene som kommer. Ikke om vi skal bruke dem, men hvordan.
For viltet er det uansett dyrevelferd som teller. Vil du lese mer om jaktregler og viltforvaltning, besøk kunnskapssenteret. Og der kan teknologien, riktig brukt, faktisk gjøre en forskjell.
Viltseminaret på Voss arrangeres 6.–7. februar 2026. Programmet inkluderer blant annet Oddgeir Andersen (NINA) om teknologibasert jakt og Ingmar Slettmark (viltforvalter Voss) om droner i ettersøk.