Komplett guide til elgjakt i Norge
Komplett guide til elgjakt i Norge
Elgjakt er noe av det mest intense du kan oppleve som jeger i Norge. Det er lange dager, tidlige morgener og mye venting, men den følelsen når det løsner er vanskelig å beskrive for noen som ikke har vært der. Hvert år felles det rundt 26 000 elg i Norge, ifølge SSB, og jakta involverer tusenvis av jegere over hele landet.
Denne guiden er for deg som vil vite hva elgjakt faktisk innebærer, enten du er nybegynner som vurderer å bli med et jaktlag for første gang, eller en jeger som vil friske opp kunnskapen.
Jakttider og sesong
Elgjakta i Norge starter 25. september og varer til 23. desember i de fleste områder. I Troms og Nordland begynner den allerede 1. september, mens enkelte kommuner i Hordaland og Rogaland opererer med kortere perioder. Kommunen fastsetter de eksakte datoene innenfor rammene som Miljødirektoratet setter.
I praksis er det de første ukene som er mest aktive. Mange jaktlag konsentrerer innsatsen til perioden fra sent september til midten av oktober. Etter det roer det seg, selv om jakta formelt fortsetter utover høsten.
Kvotesystem og tildeling
Elgjakt i Norge er kvotebasert. Det betyr at du ikke kan gå ut og skyte elg fritt. Kommunen tildeler kvoter til godkjente vald, som igjen fordeler fellingstillatelser til jaktfeltene.
Et vald er et geografisk område som oppfyller minstekravene til areal. I de fleste kommuner ligger minsteareal for elg på mellom 3 000 og 20 000 dekar, avhengig av elgtettheten i området. Vald som er for små kan ikke få egen kvote og må eventuelt samarbeide med naboeiendommer.
Fellingstillatelsen spesifiserer som regel hvilke dyr du kan felle: kalv, ku, okse, eller fritt dyr. Jaktlaget er ansvarlig for å holde seg innenfor kvoten, og det er jaktleder som har det formelle ansvaret.
Jaktformer
Det finnes flere måter å jakte elg på, og metoden avhenger ofte av terrenget og tradisjonen i området.
Posteringsjakt er den vanligste formen. Jegerne plasserer seg på poster (faste punkter) langs sannsynlige trekkruter, mens drivere og eventuelt hund presser elgen i riktig retning. Denne metoden krever god planlegging og kommunikasjon i jaktlaget.
Smygjakt er mer individuell. Du beveger deg stille gjennom terrenget, leser spor og prøver å komme på skuddhold. Det krever tålmodighet og god kjennskap til terrenget. Smygjakt er mest vanlig tidlig i sesongen, før snøen kommer.
Jakt med løshund er utbredt i mange deler av landet. Hunden sporer opp elgen og stiller den (holder den på stedet) ved å bjeffe. Jegeren følger etter og tar skuddet. Denne jaktformen stiller høye krav til hunden og til jegerens evne til å bevege seg raskt i terrenget.
Utstyr og våpen
For elgjakt i Norge er rifle det eneste lovlige våpenet. Kravet er at rifla bruker ammunisjon med anslagsenergi på minst 2 200 joule på 100 meter (E100). Det tilsvarer kaliber som .308 Winchester, .30-06 Springfield eller 6,5x55 Swedish Mauser, som alle er populære valg blant norske elgjegere.
Kikkertsikte er standard. De fleste bruker et variabelt kikkertsikte, gjerne i området 1,5-6x eller 2-8x, som gir god oversikt på kort hold og nok forstørrelse for lengre skudd.
Utover våpenet trenger du:
Gode klær i lag, gjerne i ull. Været i september og oktober kan variere fra plussgrader og regn til frost og snø, noen ganger på samme dag. Sitteunderlag og termos er selvfølgeligheter for de lange postøktene.
Kniv og slakteutstyr. Når dyret er felt, skal det slaktes i felt. En god jaktkniv, plasthansker og noe tau er minimum. Mange jaktlag har også slodd eller kjørebag for transport ut av terrenget.
Kommunikasjonsutstyr. Jaktradio (VHF) er standard i de fleste jaktlag. Mobildekning er upålitelig i mange jaktterreng, og god kommunikasjon mellom poster og drivere er avgjørende for sikkerhet.
Regler og sikkerhet
Sikkerhet på elgjakt er noe du aldri kan ta lett på. Hvert år skjer det uhell, og de fleste kunne vært unngått med bedre rutiner.
Alle jegere plikter å ha bestått skyteprøve for storvilt samme år som jakta. Prøven gjennomføres på godkjent skyteprøvebane og tester din evne til å treffe et vitalt område på 100 meters avstand. Kravet er fem treff innenfor en sirkel som tilsvarer hjerte og lunger.
Jaktleder har ansvar for at jakta gjennomføres forsvarlig. Det betyr tydelig kommunikasjon om skuddretninger, plassering av poster, og regler for når man kan skyte. Mange jaktlag har egne sikkerhetsbriefinger før jakta starter.
Bruk av synlig bekledning anbefales sterkt, selv om det ikke er lovpålagt i alle situasjoner. Oransje lue eller vest gjør deg synlig for andre jegere i terrenget.
Fellingsrapportering
Når elgen er felt, skal det rapporteres. Jaktlaget plikter å melde fra til kommunen innen kort tid, og det er spesifikke krav til hva som skal oppgis: kjønn, alder (vurdert), vekt og fellingssted.
Kommunen bruker denne informasjonen til å forvalte elgbestanden. God rapportering er grunnlaget for at kvotesystemet fungerer. Sett og skutt-skjemaer er også en del av rapporteringen, der jaktlaget registrerer alle observasjoner gjennom jakta, ikke bare dyrene som felles.
Å komme inn i et jaktlag
For mange nybegynnere er det vanskeligste ved elgjakt å finne et jaktlag å bli med i. Lagene er ofte fulle, og plasser frigjøres sjelden. Her er noen råd:
Vær aktiv lokalt. Meld deg inn i det lokale jeger- og fiskerforeningen. Møt opp på skytebanen. Vis at du er interessert og pålitelig. Mange jaktlag rekrutterer fra folk de kjenner og har sett over tid.
Start med å være driver eller hundemann. I mange lag er det lettere å få en rolle der enn som postjeger fra starten. Det gir deg sjansen til å lære terrenget, bli kjent med folka og vise at du tar jakta seriøst.
Se etter tilgjengelige elgjaktterreng på Hunta. Enkelte grunneiere tilbyr elgjakt uten at du trenger å være med i et fast lag. Det kan være en god måte å få erfaring på, og kanskje bygge kontakter som fører til noe mer permanent.
De beste elgfylkene
Innlandet er Norges desidert største elgfylke. Østerdalen og Gudbrandsdalen står for en enorm del av det nasjonale uttaket. Trøndelag følger like bak, med sterke tradisjoner i Namdal og Snåsa. Vil du ha full oversikt over alle jakttider og sesonger, sjekk kunnskapssenteret.
Etter jakta
Elgjakt handler om mer enn selve skuddet. Mye av arbeidet skjer etterpå. Slakting, partering, kjøling og fordeling av kjøtt. Et voksent elgdyr gir mellom 150 og 250 kilo kjøtt, og det er mye mat. De fleste jaktlag har innarbeidede rutiner for hvordan kjøttet fordeles mellom deltakerne.
Ta vare på jaktkameratskapet. Kveldene etter jakta, maten, historiene. For mange er det den delen som betyr mest.